Tips og råd til forebygging av kneskader hos håndballspillere fra fysioterapeut Erik Furseth

Tips og råd til forebygging av kneskader hos håndballspillere fra fysioterapeut Erik Furseth

 

Er kneplager hos kvinnelige håndballspillere et problem?

Jeg har de siste 5 årene registrert et høyt antall kneskader hos håndballspillere på Tromøya. Det gjelder særlig jenter, men også gutter er utsatt. Jeg mener å vite at også andre klubber sliter med det samme. Situasjonen er alvorlig og noe bør gjøres. Denne artikkelen søker å belyse problemet og servere noen løsninger basert på erfaring.

 

 

Korsbåndsskader

Korsbåndet er meget utsatt for skader ved håndball, og det er ikke bare toppspillere som ødelegger seg. 5-6 % av spillerne på toppnivå i Norge pådrar seg korsbåndskader hvert år. Det skal ofte lite til. En håndballspiller som plutselig skal løpe i motsatt retning kan komme ut for det. Den plutselige retningsendringen kombinert med en liten vridning i kneet kan selv hos en veltrent og oppvarmet ung spiller føre til skade. Skade på korsbåndet er den mest alvorlige lidelsen i kneleddet. Av 100 skader er det cirka 98 som skader fremre korsbånd. Oftest er båndet helt revet av. De delvis avrevne båndene er mer sjeldne. De fleste som opereres er fra 18 til 30 år. Løpetrening kan gjenopptas etter ca. 4 måneder og kontaktsport, som håndball, etter 6-8 måneder.

Risikoen for senvirkninger er så stor at skadde jenter bør tenke seg lenge og vel om før de kjemper seg tilbake. ”Det er dessverre slik at cirka 20 % får kneproblemer 10 år etter operasjonen”, sier fysioterapeut Grethe Myklebust. Hver korsbåndskade koster samfunnet minst 1 million kroner.

To typer skader

A) Akutte skader.

Skaden skyldes et fall, en vridning, slag/støt fra motspiller eller lignende.

B) Belastningsskader.

Skaden oppstår gjerne over tid og ytrer seg bl.a. gjennom smerte og hevelse.

En dag blir det for mye og et fall eller slag kan være dråpen som får begeret til å flyte over.

I tillegg vil man kunne snakke om en kombinasjon av disse to skadetypene.

Dette er skader utløst av fall/slag. Høy belasting over lang tid vil svekke kneet og en skade vil lettere kunne oppstå. De ulike skadetypene trenger ulik analyse og ulik behandling

Mange skader er vanskelig å forhindre, særlig akutte skader. I fortsettelsen vil jeg særlig omtale belastningsskader.

Årsaker til kneskader

 *Teknikk.

*Utstyr.

*Trening.

*Tilstand/miljø/ytre forhold.

Årsakene opptrer ofte i kombinasjoner og det er da spesielt farlig. I håndballteknikk er for mye, eller feil, bruk av kneet en vanlig skadeårsak. Å belaste kneet utenfor kneaksen er en helsefarlig teknikk. NIH har de siste årene prioritert et prosjekt omkring forebygging av korsbåndskader. Det er gjort på en enkel måte for å bevisstgjøre. Øvelsene innebærer bl.a. vippebrett, spenst og balanse og har en varighet på 10 minutter pr. trening i 5 uker.

”Enkelte aviser skrev i fjor at jentene balanserer for å berge korsbåndet”. En konklusjon kan være at det er viktig i håndballteknikk å tenke belastning gjennom kroppens senter og gjennom senter av kroppens bein, armer og ledd.

Utstyr

Mange spiller med for dårlige sko. Håndballskoen til ”Mizuno” kan anbefales og har hælkappe, stabilitet og demping av god kvalitet. Dette er viktige momenter.

Håndball består av mye bråstopp, vendinger og knall og fall. Dette, i tillegg til dårlig underlag, gir økt belastning. Økende svikt i gulv og parkett har vist seg å påvirke skaderisikoen positivt.

Trening

Med trening tenker jeg på aktiviseringen fram til konkurranseperioden. Jeg tror det trenes for lite kvalitet og for ensidig. Jeg tror heller ikke det er treningen som skaper de fleste skadene, men derimot uheldig teknikk, spesielt i konkurranse. En rask tur på treningssenteret vil ofte avsløre mye av problemene. Feil trening, for dårlig (løfte) teknikk og overbelastninger/feilbelastninger er betydelige faktorer i ligningen som må settes opp og regnes ut.

Det største problemet er at det blir fokusert for lite på den totale belastningen. Håndballtreningen alene skaper neppe skaden, men i kombinasjon med dårlig grunntrening er risikoen til stede.

Miljø og ytre forhold

De fleste er opplyst om alvorlighetsgraden ved skade, litt færre om forebyggende tiltak og svært få om årsak og skademekanismer. Utfra alder, tidligere skade, kroppsbygning og treningstilstand vil noen være mer utsatt enn andre. I tillegg kommer en del ytre utløsende forhold. Risikomomenter kan være mye trening i kaldt vær, dobling av treningsmengde pga treningsleir og ekstra treningspåfyll etter skade.

 Forebyggende tiltak

 1)  Vurder totalbelastningen.

La ikke for mange trenere/foreldre/ledere være involvert uten at ting koordineres.

Husk at det er mange unge som er med på mye aktivitet utenom håndballen, både i skoletida og utenom skoletida.

 2) Vurder enkeltbelastningen.

Gå gjennom hver enkelt del av treningen. Vurder om det finnes elementer som kan føre til overbelastning. Ofte vil du finne at øvelser kan erstattes/endres/varieres slik at skaderisikoen går ned. Det er unødvendig å vente med dette til flere av spillerne sliter med samme skade.

3) Analyser teknikk.

Vær nøye med teknikken og utfør belastningen riktig.

4) Lær spilleren å lytte til kroppen.

Altfor mange spillere/trenere/foreldre lytter ikke til kroppen. Når en trener er det viktig å kjenne når en er i ferd med å skade seg og når en tøyer grensene.

Dette er vanskelig, og kyndig hjelp er ofte nødvendig.

5) Bruk ”sikringskost” programmer.

Det har vist seg å være helt nødvendig å benytte såkalte ”sikringskostprogram”.

Dette er treningsformer som først og fremst skal virke forebyggende på skader.

Mange er skeptiske og/ eller uforstående til slik trening.

Erfaring tilsier at det er helt nødvendig.

Programmet kan inneholde;

*Tøyninger basert på bevegelsestesting.

*Styrkeøvelser:

-Nakke og skulder.

-Buk og rygg

-Knær og ankler

Et slikt program utføres gjerne i forbindelse med oppvarmingen.

Jeg håper på redusert skadeantall, både på Tromøya og andre steder, i framtida.

ERIK FURSETH.

Erik Furseth er fysioterapeut ved Arendal Fysikalske institutt.